Høyda – grenda som forsvant
En skal vokte seg vel for å snakke om «de gode, gamle dager». Sjelden er de så gode som en selv ønsker at de skal være! Det er også lett å ta i bruk klisjeer om den nære fortid. Dette til tross, tør artikkelforfatteren påstå at på det gamle Høyda, var det et helt spesielt miljø. Høyda har sitt navn etter Høiden gård som lå ved parkeringsplassen til dagens Skeidar.
Tekst: Arnulf Johannessen
Fram til 1970 skjedde det lite på Høyda. Folk syslet med sitt og de gode årene etter krigen hadde satt sitt preg på gårdsdriften. Mistbenker, drivhus og «gråtasstraktorer» hadde blitt en del av hverdagen. Undertegnedes besteforeldre, Ellen og Nils Nilsen, drev eiendommen Carlsminde, et typisk Høyda-småbruk. Carlsminde besto av 40-50 mål dyrket mark og var Høydas sydligste gård. Som en tilleggsopplysning nevner vi at Carlsminde var første bruk fradelt Carlberg. I dag er Carlsmindes jorder nedbygget, vi finner blant annet Europris på de tidligere jordene. Hovedbygningen fra 1895 har i dag adresse Carlsmindeveien 36 og eies av artikkelforfatteren. Det var en rekke grønnsaksprodusenter på Høyda. Foruten Carlsminde, kan vi nevne Larsen på Fredensborg, Halvorsen på Solheim, Gjermundsen på Fagerholt og Ruud på Kvaen. Otto Ruud var «storbonden» på Høyda med sitt veldrevne drivhusgartneri og godt over 100 mål jord. Andre gartnerier var det velkjente blomstergartneriet til brødrene Janitz, Halaas på Helgedal og Amundsens gartneri på Bråten. En gammel leiegård fra 1880-årene hadde vi også på Høyda. Solvang het den, men alle kalte den «Collettgår'n» etter eiendommens første eier Ferdinand Collett. «Collettgår’n» lå på samme sted som Masvotorget ligger i dag.
Et kapittel for seg
Før jeg begynte på skolen, pleide jeg å være med min bestefar i butikken. Han løftet meg opp på sykkelens bagasjebrett og trillet sykkelen da han var for støl til å komme over stanga. Sykkelen hadde to sykkelvesker, så grunnen til at han dro den med seg, var at han skulle slippe å bære varene. En gang fikk han forresten hjelp av noen damer til å komme over stanga og neimen om han hadde glemt å sykle! Gamle Høyda sentrum var et kapittel for seg. Sentralt sto Høiden skole med lærerbolig. Skolen og lærerboligen var holdt i sveitserstil og var arkitektoniske perler. For et flott forenings- og kulturhus skolen kunne ha blitt! Det var to kolonialbutikker på Høyda, Leif P. Bakke og Johan Pettersen. Min bestefar skulle alltid ha ferske brødvarer. Derfor gikk han ofte innom Høiden bakeri, som lå omtrent der NAF-stasjonen ligger i dag. I gamle dager var det Grøndahl som drev bakeriet, men i artikkelforfatterens barndom var det Wilhelmsen som var bakeren på Høyda. Av og til fikk jeg et rykende ferskt wienerbrød av baker Wilhelmsen, mmmm!
I 1970 kom «eksplosjonen». Det begynte med at Helly-Hansen-Renolit, dagens Rygge storsenter, ble bygget på Solheim. Gårdene Solheim, Fredensborg, Kvaen og Helgedal ble med årene utraderte. Her finner vi i dag blant annet Lyreco, Jula, Bajazzo og Seas. Men enda finner vi Rygges første skolestue på Høyda, «Gubbeskoven skole». Eiendommen bærer i dag navnet Skogli og eies av Anette Janitz og Tom Christensen. Et annet gammelt høydahus er Stensrud, med adresse Varnaveien 36.
Hadde det vært helt umulig å etablere ny næringsvirksomhet på Høyda og i noen grad tatt hensyn til den eksisterende jordbruksgrenda? Jeg mener det hadde vært mulig, hvis viljen hadde vært til stede. Selvsagt må vi ha industri- og næringsbygg. Men det er ofte litt for lett å glemme at virksomheten på det gamle Høyda også var næring så det holdt. Skolebarn lærte faktisk at Høyda hørte til Norges beste dyrkningsområder for grønsaker, det er ikke lett å se for seg på dagens Høyda! Området er radikalt forandret i løpet av noen tiår, og de som ikke har vært på Høyda før 1970, har knapt nok noen forutsetning for å forstå hvordan den gamle grenda og jordbrukslandskapet der fortonte seg.