Høydas lille Oase
Bak en frodig hekk finner vi et koselig rødmalt hus omgitt av en særdeles godt ivaretatt hage. Det er blant dette mangfoldet av planter og fuglesang jeg møter Gerd Lyby og mannen hennes, Per Engebretsen.
- Vi fant dette huset for fjorten og et halvt år siden og jeg vil si det var et lykkefunn, sier Gerd fornøyd.
Tomta er på 1,1 mål og Per forklarer at årsaken til dette nok er at huset ble bygget i 1927. Den gang var tomtene gjerne større.
Oppvokst på gård
Gerd tråkket sine barnsben på gården Kjellerød i Rygge.
- Jeg lærte tidlig å arbeide hjemme på gården, forteller hun mens mannen nikker samtykkende.
Per vokste selv opp på gården Reier på Jeløya. De tror begge dette hovedårsaken til kjærligheten de har fått for dyr og hage. For det er ikke bare hagen som står i fokus.
Fugleliv
Flere spurv har samlet seg på rekkverket til terrassen, og Gerd finner raskt frem en pose med brødbiter.
- De er ikke så tamme at de setter seg på pekefingeren, smiler Per og fortsetter, men nå nettopp satt en spurv på armlenet mitt.
Nå har måkene begynt å sirkle rundt hagen og dermed forteller de meg også om måke-ungen som vokser opp på nabotaket og besøker hagen for litt vann.
Foreldreansvar og utdannelse.
Jeg spør hva hun syslet med i sine yngre år.
- Jeg hadde ikke så mye tid til et aktivt fritidsliv. Som 20-åring hadde jeg to barn, sier Gerd og fortsetter, så jeg fikk fulgt med på fritidsaktivitetene deres. Det ble mange år som ‘korpsmamma’ og jeg sydde klær til hele familien, var en skikkelig husmor. Da barna ble store utdannet jeg meg til barnehagelærer.
Før dette var hun barnehage-assistent.
- Det er noe av det fine med samfunnet vårt, at vi har muligheten til å utdannelse oss i godt voksen alder. Selv var jeg førti.
Hun utdannet seg Oslo og har også arbeidet der, samt i Ås, Moss og Rygge.
- Årsaken til at jeg flyttet tilbake var først og fremst min aldrende far.
Høyda er stedet
- Jeg angrer ikke et sekund på at jeg flyttet tilbake til Rygge, og Høyda må vel være det beste stedet å tilbringe pensjonsalderen. Vi har jo stort sett alt her i området, sier Gerd og nikker fornøyd.
- For meg er det viktig å være aktiv. Treningen tar jeg derfor på Miin Helse, og vanntrening tar jeg i Høienhald bad. Per trener innebandy og fotball. I tillegg bruker jeg mye ryggsekk når jeg er ute og går i området, for å gjøre mine små ærender. Det er også mange spisesteder på Høyda og vi stikker gjerne innom Ro, Combo eller et av de andre spisestedene.
Kos i hage og natur.
- Vi trives best hjemme, men drar gjerne på turer i Norge om sommeren. Om vi kan, går turen til Kanariøyene om vinteren. Vi elsker å være i naturen, gjerne med båten vår på Vansjø og vi går mye tur i skog og mark. Vi plukker sopp og bær om høsten.
Familie og barnebarn.
- Jeg hadde som nevnt to barn i ung alder, og Per på sin side har fire. Men barna er ikke mine eller hans. De er våre barn. Dermed har vi fått ni barnebarn sammen. Begge smiler.
- Det yngste barnebarnet vårt er fem og et halvt år, og det eldste er tretti. Stort sett hele familien vår bor i nærheten, noe som gjør at vi har mye besøk av barn og barnebarn.
Vi blir sittende en liten stund og betrakte hagen og den store hekken som småfuglene kan gjemme seg i. Men er ikke høyblokkene vi ser til sjenanse?
Et stille område
- Vi ser dem ikke lenger. Dessuten kan blokkene sees fra overalt. Man ser dem fra både Horten og Rygge Flyplass. ikke så rart, de ligger jo på det høyeste punktet i Moss.
De lar seg heller ikke forstyrre av trafikken som omringer dem.
- Det eneste vi egentlig hører er utrykning. Vi opplever området som stille.
Hagen blir Helårssyssel.
Besøket mitt avsluttes med en rundtur i hagen.
Hagens mest synlige er et svært pæretre som brer sine grener ut som en gigantisk paraply.
- Når vi har tatt det vi trenger til sylting og saft, og gitt bort pærer i bøtter og spann, sitter vi fremdeles igjen med såpass at vi må kaste en del.
Terrassen er omringet av planter i alle regnbuens farger. I drivhuset viser Gerd frem physalia, agurk, tomater og chili- og paprikaplanter. Pallekarmene ved garasjen rommer jordbær, sukkererter, vårløk, poteter og forskjellige urter. Jordbæret Gerd gir meg smaker søtt, med et hint av syrlighet. Akkurat som den gode, hjemmelagde rabarbrasaften jeg ble servert litt tidligere.
- Her er det nok å ta tak i året rundt, forteller de ivrig. Vi har også et vekst-rom i kjelleren hvor vi driver frem det som skal plantes ut om våren.
Insektenes boltreplass.
På vei ut av tomten viser de meg et lite område som er avsatt til blomstereng.
- Her kan bier, veps, gresshopper og andre insekter kose seg i fred. Vi må jo ta vare på dem også, avslutter de med et smil.
Så forlater jeg en botanisk oase, hvor fugler har tilgang til både bad, spisebrett og fuglekasser.