Juleakevitten – godt eller ikke godt?
Aqua vitae var vanligvis fremstilt ved destillasjon av vin, og er noen ganger kalt «Vinens sjel» i engelske tekster. På fransk finnes også betegnelsen eau-de-vie for sprit og brandy. Aqua vitae er også opprinnelsen til det norske ordet akevitt, som henviser til skandinavisk krydret brennevin med fra 36 til 41, 5 volumprosent alkohol.
Juleakevitt
Selv om vi med sikkerhet kan fastslå at det ble drukket akevitt til jul før Gilde dro til med Juleakevitt i 1988, er det kanskje dette som regnes som årstallet for juleakevitten. Hadde det ikke vært for at en næringsmiddelkjemiker Halvor Heuch søkte nye utfordringer i 1986 og studerte alt han kom over av resepter, maserasjon, krydderdestillasjon og fatmodning, hadde det neppe blitt gitt klarsignal for å eksperimentere litt. Eller – som destillatøren sa: Det ble gitt åpning for å lage en juleakevitt.
Spørsmålet nå var om nordmenn, som frem til nå hadde brukt Tyskernes metode til å fjerne smak – putte flaska i fryseren, var modne for en slik smaksopplevelse. Spenningen var stor da smaksbomben fra Gilde ble presentert til jul. Ville den gjennombarkede nordmannen servere dette livets vann uten at flaska hadde besøkt fryseren?
Selv om utsalgenes ekspeditører ble instruert i å videreføre informasjonen om anbefalt serveringstemperatur, var det nok mange her i furet værbitt som fortsatte med en serveringstemperatur på minus siden.
Neste års akevitt
Optimistisk ble det produsert 100 000 liter akevitt til jul det året. Totalkonsumet den gang lå totalt på rundt 700 000 liter akevitt i året. Om det var med i beregningen, eller om det var av ren tilfeldighet, har vi ikke klart å bringe på det rene, men all juleakevitten det året ble ikke utsolgt. De usolgte flaskene ble returnert, åpnet og helt tilbake på fatene som skulle bli neste års juleakevitt. På denne måten fikk juleakevitten året etter en basis av det første årets juleakevitt i seg. Og slik har det fortsatt i alle etterfølgende år. Den juleakevitten fra Gilde som du gleder deg til å kjøpe til julematen i år, har fremdeles en liten slant av den berømmelige juleakevitten fra 1988 og alle de etterfølgende årgangene i seg. Ikke rart den er god – hvis den serveres i romtemperatur (16-17 grader)