Endte alltid opp i fengsel
– At strenge fengselsstraffer fungerer er ønsketenkning. Tidligere leder på Bastøy, Arne Kvernvik Nilsen, vil at færre lovbrytere skal sone i fengsel. Nå har han skrevet bok om behovet for reformer i fengselsvesenet.
Tekst: Vegar Johansen Foto: Vegar Johansen og Kriminalomsorgen
Vi befinner oss i andre etasje i et av forretningsbyggene som omkranser Varnaveien i Moss. Selv om det er tidlig på dagen, er trafikken stor i det populære handelsområdet. Inne på kontoret til Arne Kvernvik Nilsen hersker det imidlertid ro.
Gestaltterapeut
Selv om 73-åringen har gått av med pensjon og fått både barnebarn og oldebarn, har han beholdt gestaltterapi-praksisen. Den har han drevet ved siden av sine forskjellige jobber i justissektoren de siste 25 årene.
– Dette gjør jeg av lidenskap og egeninteresse. Det gir meg mening. Og så lenge jeg får positive tilbakemeldinger fra klientene mine kommer jeg til å fortsette litt til, forteller Kvernvik Nilsen.
Omfattende karriere
Arne Kvernvik Nilsen ble født på Vikna lengst nord i Trøndelag i 1950. Her i det forblåste landskapet blant 6000 øyer, holmer og skjær lærte han tidlig at det ikke lønner seg å komme ut av kurs. Dette er lærdom han har hatt god nytte av i yrkeslivet.
Allerede i 1967 flyttet han hjemmefra og fem år senere ble han ordinert til offiser i Frelsesarmeen. De neste 15 årene tjenestegjorde han fra Finnmark i nord til England i sør.
Kirkens bymisjon
I 1987 takket han for seg og gikk videre til Kirkens bymisjon hvor han var med å starte Aksept-senteret for mennesker med hiv og aids. Etter ytterligere år med videreutdanning og jobber innen rusomsorg, barnevern og attføring ble han i 1993 ansatt som leder for friomsorgen i Østfold.
Medier fra hele verden
Det ble starten på en 25 år lang karriere innenfor kriminalomsorgen.
I løpet av disse årene arbeidet Kvernvik Nilsen blant annet som seniorrådgiver og underdirektør i Justisdepartementet. Fra 2008 til 2013 var han leder for Bastøy fengsel.
Her tok han imot medier fra hele verden som ville fortelle om livet på den unike fengselsøya i Oslofjorden.
Vakte oppsikt
Rapportene om fengslet hvor piggtråd og vakttårn var byttet ut med økologisk gårdsdrift og fokus på menneskeverd vakte oppsikt over hele verden.
Ved siden av arbeidsoppgavene i Norge har han også jobbet mye i utlandet. Blant annet bodde han ett år i Georgia, hvor han fungerte som internasjonal rådgiver på oppdrag fra Justisdepartementet.
Senere, i Romania, bidro han til å bygge opp en helt ny fengselsavdeling i Donaudeltaet. Det var ifølge Kvernvik Nilsen noe av det mest spennende han har vært med på.
Alt dette er dokumentert i boken “Jeg endte alltid opp i fengsel” som kom ut i fjor.
Vil ha endringer
Hovedbudskapet i boken er imidlertid behovet for endringer i hvordan fengselsvesenet fungerer i Norge.
– Denne boken er et reformforslag basert på mine erfaringer fra Bastøy og fra utellelige fengselsbesøk i Norge og mange europeiske land forklarer Kvernvik Nilsen.
– Troen på at lange og strenge fengselsstraffer fungerer er ønsketenkning. Mange av de som sitter inne har store problemer fra før. En tradisjonell straff vil dermed ikke ha noen positiv betydning, men tvert imot føre til at folk kommer tilbake til samfunnet som større trusler enn tidligere, forklarer han.
Samfunnsstraff er et godt alternativ
I boken viser Kvernvik Nilsen til forskning som sier at 70% av de som sitter inne i europeiske fengsler får et tilbakefall i løpet av to år etter løslatelse. Tilsvarende tall for Norge er 30%.Han trekker også frem samfunnsstraff som et godt alternativ til fengsel.
– Veldig mange av de som sitter i fengsel burde heller gjennomført samfunnsstraff. Det er en utmerket straffereaksjon som også gjør at man ikke trenger å bure folk inne. For meg er det kun et forsvar for å bruke fengsel og det er når man har personer som utgjør en så stor trussel at de må tas ut av samfunnet, sier Kvernvik Nilsen.
De minste er gjerne de beste
Han har et todelt syn på utviklingen innen kriminalomsorgen her i landet.
– På den ene siden er det bra at man har fått ned bruken av fengselsstraff som følge av mer bruk av elektroniske fotlenker og samfunnsstraff. Samtidig kutter man hele tiden budsjettene til fengselsvesenet. Det fører igjen til at man legger ned de minste fengslene – som gjerne har fungert bedre enn de store – og heller bygger tradisjonelle bunkere.
Motsatt vei
Kvernvik Nilsen mener også at satsingen på innholdet i soningen går i feil retning.
– Det er et paradoks at vi reiser til utlandet og lager flotte avdelinger med fokus på innhold, kvalitet på de ansatte og rehabilitering, mens vi går i motsatt retning her hjemme, sier han engasjert.
Stortrives i Moss
Etter å ha bodd mange år i både inn- og utland flyttet Arne Kvernvik Nilsen og familien til Ekholt og Moss i 1997. Det har han ikke angret på. Spesielt kulturlandskapet i Rygge har fått en spesiell plass i hjertet til Kvernvik Nilsen.
– Selv om jeg er oppvokst mellom bakkar og berg i Vikna synes jeg at det landskapet er noe av det aller vakreste vi har her i landet, forteller han
– For meg er dette et perfekt sted å bo. Her har jeg nærhet til alt jeg trenger og i tillegg mye vakker natur like utenfor døra. Jeg stortrives, avslutter 73-åringen.
Jeg endte alltid opp i fengsel
En bok med viktige refleksjoner om hva som må til for at fengsel ikke blir direkte skadelig eller bare kun oppbevaring. Her argumenteres det for en større helhet i teori og praksis, som inkluderer alt fra samfunnet, ansatte og innsatte, slik at man får til en varig endring.