Høyda historie : Hestekrefter og trafikk anno 1902!

«Død og snyte! Tenker du …, vil du …, skæ’ du!» Ludvig Hansen er både sint og fortvilet.
Som alltid når han er det, uttrykker han sine høyst personlige kraftuttrykk. Den sterke unghesten «Per» har nettopp løpt løpsk, over et steingjerde med både vogn, kusk og lass!
Hendelsen fant sted tidlig i mai 1902. Undertegnedes oldefar Ludvig Hansen, var på vei hjem til Høyda etter å ha hentet et lass med mesk fra Moss Bryggeri.
Bryggeriet lå den gang på Øvre Torv i samme lokale som Moss Privatbank senere holdt til i. I dag vil folk kjenne denne bygningen som Kafè Nobel. Mesken skulle Ludvig bruke til kufór. Selv hadde han bare en mindre kjøkkenvogn, langt fra stor nok til å kjøre tunge lass med mesk. Derfor hadde han lånt en stor flatvogn av en nabo. Ved steingjerdet mellom Den Fredrikshaldske Kongevei (Ryggeveien) og jordene på Lilleeng, møtte Ludvig og «Per» et merkelig kjøretøy.

Hoppet over steingjerdet

Ludvig hadde hørt om fenomenet automobil, selvgående vogn uten hest. «Per» derimot var helt uforberedt og skvatt kraftig til når den merkelige framtoningen ga fra seg en høy og skingrende lyd, helt ulik hestebjellene han var vant til.
I ren redsel flyktet den spreke hesten over steingjerdet og utpå Lilleengjordet, temmelig nøyaktig der hvor Sophus Lies vei går nå.
Ikke nok med at hele lasset veltet og mesken føk utover jordet, det verste var at vogna Ludvig hadde lånt, ble kraftig ramponert!
Uhellet må betegnes som toppen av uflaks. I 1902 var det ni biler registrert i hele Norge, og det falt seg altså slik at én av dem nesten skremte livet av både hest og kjørekar denne vårdagen for godt og vel 122 år siden!
Uhellet ble en dyr affære for Ludvig Hansen. Dette var lenge før noen kjente til kjøretøyforsikring og skademeldingsskjema.
Som det går fram av innledningen, betalte Ludvig Hansen til A. Larsen tohundre kroner i erstatning for ødelagt vogn. Dette var mye penger og må ha vært en stor utgift for en småbruker på Høyda. Beløpets størrelse tilsier at vogna var bortimot totalvrak.
Det er noe usikkert hvem A. Larsen var. Sannsynligvis er det Anders Petter Larsen på Fredensborg. Fredensborg lå på samme sted som Staples, Jula og Rygge kirkekontor nå ligger.

Aversjon mot biler livet ut

Nesten utrolig er det at møtet mellom datidens og framtidens kjøretøy endte såpass godt som det gjorde. Det var virkelig hell i uhell at både Ludvig og «Per» slapp fra det hele med forskrekkelsen.
Dette var trolig første og siste gang «Per» gikk fra konseptene siden Ludvig beholdt hesten helt fram til midten av første verdenskrig.
Ludvig beholdt livet ut en viss aversjon mot biler. I midten av 1930-årene hadde han blitt en gammel mann. Da hendte det at han sto og så på biltrafikken i Ryggeveien. Hoderystende kunne han si: «Kan noen begripe hva dem kjørær etter!»
I 1935 var det 62 992 registrerte biler i Norge, mildest talt en kraftig økning fra 1902. Ikke rart at den gamle mannen var lettere sjokkert. Mon tro hva han hadde sagt om dagens trafikk på riksvei 118?