En gærning med et stort hjerte
Henry Pongo er kanskje mest kjent for sin direkte væremåte og sine sprø påfunn. Men bak alt dette finner vi et stort hjerte for familien, kundene sine og bedriften han har bygget opp. Og ikke minst for sitt foreldreland Ungarn.
TEKST og foto: Inger Marie Spange
– Noen ganger er jeg stresset. Sånn er jeg. Jeg er meg selv, i hvert fall, men folk kjenner meg. Jeg har kunder som har handlet hos meg i over 40 år, og de husker meg fra da de selv var barn og handlet smågodt hos meg på Jeløya. Det betyr noe for meg, sier Henry.
– Og ja, det finnes de som synes jeg er umulig å handle med, men det er viktig for meg å stå for det jeg mener. Jeg har aldri drevet etter prinsippet om at kunden alltid har rett. Jeg vil heller gjøre det på min måte, selv om det kan være upopulært, forteller han.
Drivkraften er å få til noe
Pongos Hagesenter på Høyda har opptatt det meste av Henrys liv siden oppstarten i sentrum 1995.
– Jeg klarte ikke å sitte stille. Så jeg startet med blomster etter at jeg la ned dagligvaren. Det er ikke så mange leverandører som i dagligvarebransjen, og det er mindre styr. I tillegg er det hyggelige kunder. Nå har jeg holdt på med blomster siden jeg startet i dagligvare i 1978, og det blir jo 46 år. Men jeg har aldri tenkt på penger som drivkraft. Det handler om å få til noe.
Vin over disk
Og Henry Pongo, eller Peter Henry Harry Pongo som han egentlig heter, som alltid gjort ting på egen måte har også fått til litt av hvert.
– Jeg var den første som ga bort vin i en dagligvarebutikk. Det mest crazy jeg har gjort. Saken tok helt av, med radiostasjoner fra Danmark og Sverige og tv-kanaler som ventet på hva som skulle skje. Da ble jeg litt redd selv også. Det var nok da foreldrene mine var mest sinte på meg. Jeg hadde ikke tenkt meg godt nok om. Saken gikk helt til høyesterett, men heldigvis hadde jeg en god advokat, så jeg vant. Jeg har gjort mye rart, men har alltid kommet meg ned på beina. Noe har vært litt flaks.
Enklere med blomster
Pongo la ned dagligvarebutikken og solgte bygget for å kunne pensjonere seg, men å sitte stille var ikke noe for ham. Henry besluttet å starte med blomster, det hadde han også hatt i dagligvareforretningen og visste at i den bransjen var det færre leverandører å forholde seg til. Dermed var det litt enklere å drive, syntes han. Han startet opp i sentrum, men i 2016 flyttet han butikken til Høyda.
– Det var helt utrolig. Vi økte omsetningen med en gang. Folk liker å komme hit fordi det er lett å parkere og vi har et mye større utvalg. Her oppe har vi jo alt, pleier de å si.
Tid for forandring
I mange år konkurrerte han med seg selv gjennom et mål med å øke omsetning litt hver eneste uke. Så kom pandemien. Selv om forretningen igjen øker omsetningen, så kan ikke Henry være like aktiv som før. Det synes han er tøft.
– Jeg hadde holdt på til jeg var 90, hvis ikke sykdommen hadde kommet. Men nå må jeg ta det litt roligere, sier han med et smil. Et smil som har blitt litt skjevere etter hjerneblødning og sykdom.
– Jeg er innom et par timer om dagen, men så orker jeg ikke mer. Derfor har jeg satt bort driften til Plantehallen. De driver ti-elleve andre butikker, men de har lovet å fortsette i Pongo-stil, med lave priser og mye volum. Det er viktig for meg at de bevarer det jeg har bygget opp, forklarer han og han håper å fortsatt kunne bidra som konsulent når helsen tillater det.
Følsom mann
Han mener mange har hørt besteforeldre sine fortelle om han gærne Pongo.
– Så det kan det komme småunger inn her, peke på meg mens de spør foreldrene ‘er det der Pongo?’ Det synes jeg er koselig, da, smiler mannen som noen kanskje har opplevd å få kjeft av. Men alt dette handler mest om store følelser og en prinsippfasthet.
– Jeg arvet følsomheten min fra moren min. Boken jeg leste da jeg var i Bulgaria, arvet jeg av henne. Ikke skriv dette, men jeg liker forfatteren Danielle Steel og jeg tror det er flest kvinnfolk som leser henne. Foran i den boken hadde hun skrevet til min følsomme godgutt.’ Hun vet jo hvem jeg egentlig er, sier han med et glimt i øyet.
– Jeg er kanskje en gærning, men jeg er en gærning med et stort hjerte. Og jeg tror at det er derfor folk fortsatt kommer tilbake til butikken min, år etter år.
Navnet lever videre
For Pongo har det alltid handlet om menneskene, om å gi noe tilbake, gjennom varer som folk har råd til.
– Når jeg får inn en blomst til 40 kroner, bør jeg ta 80 kroner ut. Men det hender ofte jeg tenker at det blir for dyrt for kundene mine. Så selger jeg den for seksti. Noe tjener jeg på og noe taper jeg på, sier han og forteller at det er viktig for ham at konseptet lever videre.
– Dette blir den første Plantehallen som får et tilleggsnavn og blir hetende Pongo Plantehallen. Jeg håper at butikken fortsetter i samme stil som jeg har drevet den. Det er viktig for meg at kundene føler seg velkomne og at de får det de trenger til en god pris. Jeg har aldri vært opptatt av penger, men av å bygge noe som folk setter pris på. Det håper jeg at de nye eierne vil ta vare på, avslutter han.